The Future
Originaltittel: The Future
Regi: Miranda July
Skuespillere: Hamish Linklater, Miranda July, David Warshofsky, Isabella Acres, m.fl.
Nasjonalitet: USA/Tyskland, 2011
Språk: Engelsk –svenske tekster
Lengde: 1t 31 min – Utleie Norsk Filmklubbforbund
Skranglete og sjarmerende
Miranda July var allerede etablert som konseptkunstner da hun i 2005 stakk av med Camera D’Or i Cannes for sin første spillefilm Me And You And Everyone We Know. July var veldig bevisst på ikke å stupe over film nummer to etter dette gjennombruddet, selv om det i manges øyne ville være det riktige. I stedet skrev July en bok og fortsatte å jobbe med ulike kunstprosjekt. Et av dem, kalt “Things We Don’t Understand And Are Definitely Not Going To Talk About”, var en hel serie av performancer der publikum ble plukket ut til å spille roller. Etter hvert ble det klart for henne at hun ville bruke “Things We Don’t Understand” som utgangspunkt for sitt neste spillefilmprosjekt.
Mens Me And You And Everyone We Know var forfriskende annerledes, er The Future hakket pussigere og mørkere, men umiskjennelig Miranda July’sk likevel. Sophie og Jason har vært kjærester lenge, så lenge at de har begynt å se ut som hverandre. Sammen har de satt voksenlivet på vent, i stedet lever de i en slags fri og umoden tosomhet. Men da de beslutter å adoptere en gammel katt, utløser det en overraskende krise. De innser plutselig at livet og tiden går sin (ubønnhørlige) gang og i en tilstand av skrekk og forventning beslutter Sophie og Jason å leve livet til fulle helt frem til den dagen katten skal komme hjem til dem. Det er en beslutning som skal lede til dramatiske omveltninger.
Med utgangspunkt i en problemstilling mange kan relatere til, lager Miranda en helt særegen filmatisk historie, der følelser “settes ord” på gjennom uventede visuelle krumspring og tidenes pussigste voiceover får kommentere karakterenes eksistensielle famling. “The magical, metaphorical strain in The Future is what makes it powerful, unsettling and strange, as well as charming,” konkluderte A. O. Scott i The New York Times. (NFK)