Ondskapens hotell
USA/England, 1980
Regissør: Stanley Kubrick
Språk: Engelsk
Produsent: Stanley Kubrick
Manus: Stanley Kubrick Diane Johnson
Medvirkende: Jack Nicholson, Shelley Duvall, Danny Lloyd, Scatman Crothers, Barry Nelson, Philip Stone, Joe Turkel
Musikk: Wendy Carlos, Rachel Elkind
Lengde: 144 min
Språk: Engelsk tale, norsk tekst
Format: Bluray
The Shining – Ondskapens hotell – står i en særstilling blant skrekkfilmer. Stanley Kubricks streben etter perfeksjonisme avspeiles i alle filmens elementer. Disse fungerer så presist i sitt samspill, og er så utsøkt timet, at helheten blir briljant. Resultatet er en klaustrofobisk og angstdirrende filmopplevelse som blir sittende i ryggmargen, lenge.
En forfatter og hans lille familie skal ha tilsyn med et vinterstengt hotell som ligger plassert langt utenfor allfarvei i Rocky Mountains. Når de ansatte drar tilbake til sivilisasjonen etter sesongen, etterlater de hotellet skremmende øde. De endeløse korridorene er som labyrinter, ballsalen er gjallende tom. Lille Danny, som har `the shining` – evnen til å se mørke bilder fra fortiden – blir etter hvert skrekkslagen tilskuer til forferdelige scener som har utspilt seg i hotellets historie. Forfatteren Jack, mesterlig fremstilt av Jack Nicholson, blir stadig mer preget av de nifse omgivelsene og bygningens iboende ondskap. Gradvis overføres hotellets mørke krefter til ham, og en uhyggelig forandring i familiefarens personlighet finner sted. Danny og tilskueren forstår at grusomme hendelser skal skje…
Ondskapens hotell er basert på en roman av den – den gang unge og lovende – forfatteren Stephen King. Til Kings irritasjon tok Kubrick seg store friheter i forhold til boka. Kubrick la større vekt på å skildre uhyggen indirekte og tvetydig enn det som gjøres i romanen, følgelig mislikte King den ferdige filmen sterkt. Ondskapens hotell preges av et underliggende ubehag, som kryper inn under huden og skaper uro og angstfylt forventning. Sakte men sikkert trekkes tilskueren inn i ondskapens irrganger, som materialiserer seg gjennom bygningen og etter hvert overføres i Jacks karakter.
Kubricks utnyttelse av filmmediets virkemidler er mesterlig. Legg merke til filmmusikken, og filmens lydbilde for øvrig. Særegen er også bruken av skarpt lys, de nifseste scenene er flombelyst, noe som skiller Ondskapens hotell fra den typiske skrekkfilmen. Min favorittscene er Dannys syn av blodbølgen i slow-motion, naglende uhyggelig.
Filmen som er mettet med symbolisme har vært gjenstand for en rekke tolkninger; men som de fleste mesterverk, unndrar også Ondskapens hotell seg klare fasitsvar. Det vil kanskje overraske noen at mottakelsen blant kritikerne var sprikende, og til dels lunken da filmen hadde premiere i 1980. I ettertid oppnådde filmen klassikerstatus, og en ny standard for skrekkfilmgenren ble satt.
omtale fra Cinemateket i Trondheim
NB: Apropos tolkninger: Se følgende lørdagsfilm 21.3. Room 237…